Sesongsjekk: Slik unngår du energityver når anlegget skal skifte drift

Overgangen mellom sesonger er en av de mest kritiske periodene for energianlegg. Feil som ikke vises om sommeren – eller om vinteren – dukker ofte opp akkurat når driftsmodus skal skiftes. Dette er derfor et av de beste tidspunktene å gjøre en grundig gjennomgang, enten det er høst→vinter eller vår→sommer.

Vær og bruk endrer seg hele tiden, da er det viktig å kontinuerlig analysere hvordan anleggene påvirkes. 

Her er en guide til energianalyse som bør gjøres kontinuerlig. Den gir mange eksempler på energityver du enkelt kan få kontroll på. Vi kan hjelpe deg å få kontroll. Ta kontakt for mer informasjon, eller for å bestille sesongsjekk.

Ventilasjon

Ventilasjon er en av de største forbrukspostene i et bygg, men med enkle grep kan man ofte spare mye:

• Varmegjenvinner med feil eller lekkasje kan gi store energitap og unødvendig oppvarming.

• Høye luftmengder gjør at viftene jobber hardere enn nødvendig.

• Feil temperatursetpunkt gir økt pådrag på både varme og kjøling – ofte forårsaket av feil utekompensering eller en defekt sensor.

• Lekkasje i ventiler på varme- og kjølebatterier kan føre til at varme og kjøling går samtidig, med store energitap som resultat.

Driftstider – går anleggene når bygget ikke er i bruk?

En av de enkleste energityvene å avdekke er tekniske anlegg som går lenger enn nødvendig. Ventilasjon, pumper, varme, kjøling og belysning kan fortsatt være satt opp med gamle eller midlertidige driftstider. Det kan derfor være mye å hente på å kontrollere oppstart, stopp, natt-, helge- og feriedrift opp mot byggets faktiske bruk.

Kontroller også oppstart og stopp gjennom døgnet – men vær obs på at bygget trenger tid til å komme i gang, og derfor må startes i god tid før det tas i bruk. Dette er spesielt viktig for å begrense effekttopper.

Sommer-/vinterdrift – skifter anlegget riktig?

I overgangsperioden bør man kontrollere at anlegget faktisk går riktig over fra sommer- til vinterdrift. Varme, kjøling, frikjøling, varmegjenvinning og frostsikring bør aktiveres ved riktige temperaturer. Feil grenseverdier eller sekvenser kan føre til at varme og kjøling brukes unødvendig, eller til og med samtidig.

Setpunkter og tilluftstemperatur

Når det blir kaldere ute, har folk på seg mer klær – da kan man tillate litt lavere innetemperatur, og motsatt om sommeren. Derfor er det viktig å kontrollere grenseverdier og dødbånd for setpunkter, slik at varme og kjøling ikke går samtidig. Dette kan også avdekkes ved å kontrollere alle rom for samtidig pådrag på radiatorer/varmeventiler og kjøleventiler.

Gatevarme og snøsmelting

Snøsmelteanlegg er viktige om vinteren, men krever god styring for å fungere effektivt. En forutsetning for dette er nok, fungerende sensorer – spesielt fukt- og snøsensorer. Mange anlegg kjører unødvendig mye, ofte «for sikkerhets skyld». Det er derfor viktig å ha kontroll på at anlegget ikke skrur seg på for tidlig. I noen tilfeller kan sensorer feile, slik at anlegget ender med å være i drift lenge før snøen kommer.

Pumper og vifter – går de hardere enn nødvendig?

Pumper og vifter står for en betydelig del av energibruken i mange bygg. For høye trykksettpunkt, konstant drift eller utstyr som står i manuell modus kan gi et stort, unødvendig forbruk. Her bør man kontrollere om drift, hastighet og trykk faktisk er tilpasset behovet i bygget.

Sensorer og reguleringsventiler – kan anlegget stole på måleverdiene?

God regulering forutsetter riktige måleverdier. En temperaturføler som viser feil, eller en reguleringsventil som ikke stenger skikkelig, kan føre til at varme eller kjøling går kontinuerlig uten reelt behov. Kontroll av utefølere, romfølere, temperaturfølere og ventiler kan derfor avdekke energityver som ellers er vanskelige å oppdage.

Manuelle overstyringer – er midlertidige løsninger blitt permanente?

Det er ikke uvanlig at komponenter settes i manuell drift eller overstyres i forbindelse med feilsøking eller annet arbeid. Dersom disse ikke tilbakestilles til automatisk drift, kan pumper, vifter, ventiler og annet utstyr bli stående på kontinuerlig. En jevnlig gjennomgang av overstyringer og håndstillinger i SD-anlegget bør derfor være fast rutine.

Natt- og helgesenking – trenger bygget full komfort hele døgnet?

Temperatur, ventilasjon og andre komfortfunksjoner kan ofte reduseres utenfor normal brukstid. Riktig natt- og helgesenking kan redusere energibruken betydelig, uten at det går på bekostning av komforten når bygget faktisk er i bruk.

Elektrisk oppvarming – brukes den når det finnes bedre alternativer?

Elektriske ettervarmebatterier, gulvvarme, varmekabler og andre elektriske varmeelementer kan være store energiforbrukere. Det bør kontrolleres at disse ikke kobles inn tidligere enn nødvendig, eller brukes samtidig som det finnes tilgjengelig varme fra varmegjenvinning eller vannbårne systemer.

Grunnlast – hva bruker strøm når bygget står tomt?

Ved å se på energiforbruket om natten og i helgene kan man ofte avdekke utstyr som står på unødvendig. Høy grunnlast kan skyldes ventilasjon, pumper, varme, kjøling, belysning eller annet teknisk utstyr som burde vært redusert eller avslått.

Alarmer og feil i SD-anlegget – ligger det energityver skjult her?

Aktive, kvitterte eller undertrykte alarmer kan avdekke feil som påvirker energiforbruket – for eksempel defekte følere, varmegjenvinnere, ventiler eller kommunikasjonsfeil mot feltutstyr. En grundig gjennomgang av alarmbildet kan derfor avdekke både tekniske feil og potensielle energibesparelser.

Belysning – står lyset på når ingen er der?

Tidsstyring, bevegelsessensorer og dagslysstyring bør vurderes jevnlig, særlig i fellesarealer, lager, parkeringsområder og utendørs. Feil innstillinger her kan føre til mange timer med unødvendig belysning. Den enkleste måten å kontrollere dette på er å fysisk inspisere lokalene etter stengetid.

SD-anlegg og EOS – viktige verktøy for energianalyse og -ledelse

Mange av disse energityvene kan avdekkes gjennom et godt SD-anlegg og EOS.

Analyser energibruken i EOS, og se etter endringer og uregelmessigheter. Selv om alt ser fint ut, kan vedvarende feil over tid gjøre at «normal» energibruk i EOS egentlig er unødvendig høy og inkluderer skjulte energitap.

SD-anlegget er mer enn et betjeningsbilde – trender og alarmer gjør det mulig å finne energityver før de blir synlige på fakturaen. Gå gjennom aktive og historiske alarmer, spesielt etter sommeren, for å se etter mønstre som kan tyde på svikt i systemet. Se etter utstyr som står i manuell, tvang eller feil modus.

Ved å følge energibruk og drift i både SD-anlegget og EOS kan man prioritere de avvikene som påvirker både komfort og energiforbruk mest.